fjelltur med jentutene

Hyttetur på Crawfurd-hytta i helga slo an! Foruten å hekle og strikke gikk vi tur i fjellheimen, spiste herrrlig lammelår og drakk caipirinhas all night long. What a hyttetur!

Den gravide er klar for frokost!

Deltakerne sortert etter intelligens. Legg merke til den lange ryggen til Ida Hanna! Samt Hanne's lange bein, huhu.

Høydeforskjellene atter en gang - her forifra. Jeg tror Marte er lavest...

Søsknene Crawfurd. Gjettekonkurranse: hvem er hvem? De er jo prikk like!

Denne duken heklet Ella så fint at mor Marit gråt da hun fikk den. Det tok... ja, var det 3 år du brukte Blings?

Mer duk.

Helgens redning #1; Marits restegarn.

Helgens redning #2: Hannes strikkekit som mor Pettersen Jenssen har laget! Funket utmerket i lag med helgens redning #1.

Nils Crawfurd.

Merkelig denne nissetradisjonen igrunn...

Koot er velkommen i familien; her har hans kunstverk "Melon på blått fat" fått anerkjennelse ved å bli hengt opp i en clipsramme på dass.

Mer kunst; her Elisabeth Crawfurd's "Silikonwoman".

Noen hadde visst aldri heklet før. Kristina tok det kjapt og begynte først som sist på et pannebånd - et egnet nybegynnerprosjekt.

Fler enn Kristina heklet og strikket.

Det såkalte "pannebåndet" ble til en grytelapp grunnet manglende tolmodighet. Det kan ha en sammenheng med produsentens manglende heklekunnskap manifistert ved svaret "Nei, jeg hekler jeg" da hun ble spurt om hun lagde staver. Haha!

En sjarmør har visst Elisabeth alltid vært. Dette bildet ble tatt da Se&Hør lagde en reportasje om den unge sangstjernen, kalt "Her er min lekeplass" i 1989.

Visst har hun alltid vært blid også!

Dette er en mygg, samt fire andre gjenkjennelige elementer.

En litt ekkel fremstilling av begrepet "Røyksugen"...

Disse strekene gjorde at Annette gjettet "Slaget på Stiklestad" på tredje forsøk. Hvordan!?

Snorkel selvfølgelig.

Og hvem klarer ikke å se at dette er en hammer?! Gjettekonkurranse igjen.

Det står ikke på utstyret eller attituden. 90% attitude!

Håret gror fort på fjellet; her Hannes nyanlagte flippskjegg.

Denne rare mannen bodde i skogen og levde av snus og gjørme.

Kappgang. Tips! Se bildet stort (ved å trykke på det) og legg merke til de fantastiske entertainer-uttykkene i ansiktene på kappgjengerne!

Kongen på haugen; Crawfurd in person. Legg merke til det gjennomtenkte antrekket der sokken går igjen i jakken, jakken i genseren og pannebåndet i buksen.

Takk for en strålende helg, jenter! Det er favoritthelgen til ... mange.

bobil 4-ever

Her er noen fotografier fra en überkül Tysklandferie i verdens herligste bobil! For ikke å snakke om fotografisk dokumentasjon fra Kielferga - en opplevelse utenom det vanlige...

Gjennomsnittsalderen på båten (foruten de aller minste)

Luksuslugaren - med hjemmelagde blingser à la Ida Hanna og Ellablings.

Ellinor og Ida Hanna har problemer med å ta båtlivet seriøst.

... og dette er årsaken!

Skipets dansere holder en liten aperitifforestilling i handlegaten på skipet. Hvorfor valgte vi å ikke melde oss på dansekurs?

Her er iallefall noen som kan danse.

Og noen som kan synge. Heh.

Nattmat må til. Kafeteriaen var åpen til 4, og vår nye venn Roar ofret en pølse for Elisabeth og tok til takke med en rekesandwich til seg selv... Hero.

En mann ved navn Bernt leste hysterisk morsomt fra VG ettersom undertegnede hadde en sak i avisen den dagen.

I Kiel for å hente bilen hjemme hos våre tyske venner. "Did you party last night?" var det første vi fikk høre fra vår utleier. Vi fikk leie dog.

Første frokost.

Bilen på bensern. Autobahn er som en stjernehimmel!

Legg merke til bilen i bakgrunnen! Og Ella i forgrunnen.

Briller.

Lunsj - aaaaah...

Gruppebilde av bil + bilens beboere.

Og nok et bilde av bilen.

To meget fornøyde beboere titter ut av bopelets vindu og drømmer om en dag å åpne ei pølsebod...

Ella måtte leke litt.

Og på kvelden ville hun drikke øl. Da ble hun glad!

Arthur var også med! Dette er hans lue samt en strømpebukse, altså ikke Arthur in person. Hvis noen skulle lure...

En litt ukonvensjonell måte å tømme/fylle vann på. For ikke å snakke om... nei, vi snakker ikke om det.

Blings og mig foran vårt hjem. I Düsseldorf forøvrig, litt slitne og kledd derefter. Målet var igrunn å komme seg hjem, hvilket viste seg å være mer slitsomt enn man kunne tro etter en lang natt med "faglige diskusjoner". Motivasjonen var returreisen med Kielferga, som atter igjen gjorde sterke inntrykk i form av et show av en annen verden. Mamalucca. Mamalucca, mamalucca!