Endelig kom dagen som vi hadde ventet på. Endelig skulle vi få oppleve drømmen over alle drømmer. Endelig skulle vi få være ekte hestejente! Det har tatt oss mye tålmodighet, bitre tårer (som da vi var 16år og eneste mulighet til å ri var ved å drømme seg vekk i Penny-seriene, og muttern og fattern fortsatt nektet å innse at hvis jeg ikke fikk melde meg på E.K.T.-ridekurs i år heller, ville verden forgå!) erting fra venner som synes hest IKKE er best og mangel på hest. Men med datoen fredag 16. februar totusenogsyv friskt i minnet, og med hjelp fra en liten ildsjel bedre kjent som Sissel, så har vi nådd målet vårt og har overlevd første trinn mot målet om å galoppere rundt på alle de bølgende åkrene og fristende gressbakkene vi kan se. Tusen takk Sissel! All ære til deg og din driftighet. I 10 uker fremover skal vår lykke og glede og våre fredagskvelder totalt ligge i dine hender. Hurra!
Men før vi kunne skride inn i stallen og sette oss godt til rette i salen, måtte vi ha utstyret i orden. Dermed bar det rett til hund&hest ved tinghuset. Vi skulle kjøpe ridebukse, og denne gangen for å faktisk ri med den. O' lykke!
Fløyelshjelmer testes ut
Med nye ridebukser på!
Verdens beste instruktør
Gleder oss til fredag!
søndag 18. februar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar